Av Linn Cecilie Rønneberg
Er det en politiker i Norge som klarer å lage overskrifter, så er det Sylvi Listhaug. For henne har det alltid vært viktig å si hva man mener, noe som har resultert i et portrett i Bergen sentrum, et blomsterhav, raseri og glede.
Farmor på loftet
I oppveksten bodde hun idyllisk til på Sjøholt, der foreldrene drev gård. Der vokste hun opp med sine tvillingbrødre, dyr, middag på bordet hver dag etter skolen og farmor på loftet. Besteforeldrene bodde også i nærheten.
Allerede i ungdommen begynte hun å engasjere seg, og hadde sterke meninger om hvordan hun mente at samfunnet skulle bli. Så hun meldte seg inn i Fremskrittspartiets ungdom, og fant ut av at politikk var noe hun virkelig likte.
Hun ville lære mer og bli kjent med flere folk. Hun fant også ut av at hun hadde anlegg for å drive på med politikk, noe som gjorde det mer morsomt. Fram til hun fikk barn var det hele livet hennes.
Inspirert av Jon
Helse og omsorg var en viktig grunn til at hun valgte akkurat Fremskrittspartiet. På den tiden var Jon Alvheim en sentral politiker, og hun synes han var en fantastisk person.
– Han virkelig brant for de eldre, og de det ble begått urett mot. Jeg var også enig i innvandringspolitikken, selv om det ikke var den viktigste saken da. Så var det også dette at jeg var så lei av at politikerne skulle bestemme så mye over folk.
Det var så mye moralisering om hva som var rett og hva som ikke var lov. Det ble sånn mentalitet at de skulle være barnepike. Det likte ikke jeg, og mente folk måtte få ta mer ansvar for eget liv. Så det var en sånn overordna ting jeg var opptatt av tidlig, forklarer hun.
Vil bestemme selv
I dag er hun veldig glad for at hun valgte å engasjere seg politisk, og synes fortsatt det er veldig morsomt, men noen ganger lurer hun på hvorfor hun bruker tid på det.
– Det er veldig gøy å drive på med politikk, men det er klart, noen ganger spør jeg meg selv hvorfor jeg bruker tid på det når det er så mange andre ting å gjøre. Men så tenker jeg på framtiden og hvordan det skal være. Jeg har barn som skal vokse opp her, som jeg ønsker skal ha det bra i framtiden også. Det vil jeg være med og påvirke, sier Listhaug.
Hun tror at oppveksten har hatt mye å si for hennes veivalg. Hun mener at det å vokse opp på en gård gjør at en får beina godt planta på jorda, og at man lærer hvor mye familie har å si.
– Jeg fikk dette med familieverdi tidlig inn, og det har også gjort at jeg har lyst til å bestemme mest mulig over mitt eget liv. Den tankegangen kom ganske tidlig, mener hun.
Skulle bli lærer
Hun fullførte grunnskolen og gikk videre på allmennfag i Spjelkavik, og gikk rett over på lærerskolen. Dermed flyttet hun på hybel i Volda da hun var 18. I 2001 flyttet hun fra Sunnmøre. Da begynte hun som rådgiver på Stortinget i Oslo. Fra hun var 22 til hun flyttet til Oslo var hun lærer på skolen på Sjøholt. Hun valgte å være igjen hjemme, for farmora var syk. Hun var bestemt på å bo hjemme til farmora var borte.
– Jeg var ferdig studert da jeg var 22 år. Jeg tror ikke jeg kunne vært lærer i dag, men hadde jeg vært det hadde jeg nok likt samfunnsfag, historie på videregåendenivå . Hvis jeg ikke hadde vært politiker vet jeg ikke hva jeg hadde drevet med, men det hadde nok vært en spennende jobb.
Nå har jeg vært utfor politikken også. Jeg har blant annet vært i First House i to år, så jeg har bevist for meg selv at jeg kan gjøre andre ting også. Og det var veldig kjekt, så det hadde ikke gjort meg noe å gjort andre ting.
– Vi må ta ansvar for eget liv
Målet hennes er å gjøre framtiden best mulig, selv om politikere gjerne kan være uenig i hva som er den beste løsningen.
– Så er det også dette med å bestemme over folk. Nå var det oppe en sak om å sette advarsler på vinflasker om at det er farlig å drikke vin, men jeg tenker at alle er klar over det. Man skal være oppmerksom på hvor mye man drikker, men jeg tror alle har forstått faren med det.
Det er noe med det å behandle folk som om de var barn, som ikke vet sitt eget beste, og at man skal ha voksne politikere som skal ta ansvar for andre menneskers liv. Det er en mentalitet som jeg misliker, forklarer hun.
I disse tider er det mye snakk om å bestemme over sitt eget liv i forbindelse med abortloven. Hun har absolutt en mening der, men føler at uansett hva hun sier blir det stor diskusjon, så derfor er hun forsiktig med å si noe.
– Jeg har aldri vært opptatt av at folk skal like meg eller ikke. For meg har det vært viktig å si hva man mener og stå for det jeg sier og mener. Jeg tror at det er mange som har sterke synspunkt, men der er også en del som ikke følger så mye med eller har interesse for politikk. så tror nok vi politikere at alle er opptatt i politikk.
Det har jeg lært meg at slik er det ikke, selv om man prøver å innbille seg det, sier Listhaug.
Slapper av på Sunnmøre
Hun har tre barn, men de er enda så små at de ikke får med seg alt, men det er ikke lenge til de kan få med seg hva som skrives om deres mamma.
– Nå begynner de å bli så store at det nok kommer til å få med seg litt, og det gruer jeg meg til. Man må stille seg spørsmål om det er verdt det da, sier hun.
Sylvi Listhaug er ikke alltid og bare politiker. Hun er også kjæreste, datter, mor og venninne. Skal hun slappe helt av reiser hun til Sunnmøre og hjem til gården.
– Så liker jeg også godt å reise til USA. Jeg synes det er så tilrettelagt der. Det er noe for en hver smak, og så kan en leie bil og kjøre på veiene der. Så det er enten dit eller til Sunnmøre jeg drar for å slappe av. Mine barn er også veldig glad i Sunnmøre, avslører hun fornøyd.
Må ofre mye
Til vanlig bor hun og familien i Oslo, men hun legger ikke skjul på at hennes kjærlighet for Sunnmøre er stor, og at hun er glad for at hennes barn også er glad i Sunnmøre.
– Jeg er glad for at jeg slipper å bo så mye borte fra familien min, for det hadde blitt vanskelig om familien hadde bodd her på Sunnmøre og jeg måtte være mye i Oslo. Jeg tror at småbarnslivet er hektisk for alle uansett hvilken jobb man har, eller om man er hjemme med barna. Det er en hektisk tid.
Jeg har vært mye på jobb, og mannen min har vært mye hjemme med barna. Det har jeg vært helt avhengig av, eller så kunne jeg ikke holdt på slik jeg har gjort. Så det er et samarbeid som vi har, som er helt nødvendig. Han sier han er glad for at han får være mye hjemme med barna. Det er nok heller jeg som kommer til å angre på at jeg er så mye borte, sier hun.
Listhaug og mannen møttes før hun ble byråd i Oslo. De møttes gjennom politikken, og han hadde vært mange år i kommunestyret og fylkestinget da de møttes.
– Vi møttes i 2002 på elitekurs, og da var vi skarpe konkurrenter. Men vi ble ikke sammen før i 2006.
Ingen tvil om hjertesaken
Veldig mange tenker på innvandringspolitikk når de hører om Fremskrittspartiet. Det er også noe Sylvi Listhaug har vist at hun er engasjert i.
– Det er eldreomsorg jeg brenner for. Det at de skal få tilbake fra landet de har vært med og bygge opp gjennom sitt liv. Og så er innvandring og integrering viktig for landet i et lengre perspektiv. Det kommer til å handle om hvilket land vi skal være om noen år. Det handler om verdier og kulturer, og at de som kommer hit tilpasser seg det, og det er ikke alle som gjør det.
Vi mener at vi ikke kan ta imot fler enn vi evner å integrere. Mange av de som allerede har kommet er ikke i jobb og lever av offentlige midler, og det er ikke bærekraftig i et langtidsperspektiv. Det er for de som kommer hit sin del også, at de ikke skal leve i et parallelt samfunn, mener hun.
Provoserer og blir provosert
Selv føler hun ikke at hun gjør ting for å provosere. Hun sier bare de tingene hun mener.
– Så er det slik at ei setning ofte blir tatt ut av sammenhengen, og lages til noe annet enn det jeg mener.
Gullstolen er et godt eksempel. Den gangen sa jeg til VG at man ikke kan bære noen på gullstol til å bli integrert. Det tror jeg mange var enig i, for det er den enkelte selv som må lære språket, gjøre en innsats, komme inn i samfunnet og prøve å få seg jobb. Men det ble vridd til at de som kom over Middelhavet i livsfarlige båter kom i gullstol. Noe helt annet enn hva det var, sier hun litt irritert.
Ikke bare gullstolen ble mye omtalt, også korssmykket hun bar ble tolket frem og tilbake og i mente.
– Jeg skriver om det i boka, at jeg følte det var ren ondskap. For det var et kors jeg arvet av farmora mi, som hun fikk i forlovelsesgave fra min farfar for 80 år siden. Så det er mye ondskap. Smykket har verdi for meg. Så opplever jeg også på den andre siden at det er mye omtanke, og at folk sender oppmuntring og reagerer på det de oppfatter som urettferdig behandling, sier hun med åpenbart blandede følelser.
«Der andre tier»
Hun skriver en del om Sunnmøre og sunnmøringer i «Der andre tier», boka hun har skrevet, som nettopp kom ut. Hun ser at både hun og andre sunnmøringer er mer utålmodig enn folk flest.
– Vi skal ha ting gjort, og det mener jeg er kjempebra. Man vil noe, gjør det og slik blir det. Det ville absolutt være aktuelt å flytte tilbake. Det er noe vi diskuterer, men det er litt vanskelig nå som jeg er på Stortinget.
For å flytte opp familien og sitte alene i Oslo, det ser jeg litt svart på. Men når jeg er ferdig i politikken, så er absolutt det aktuelt. Når det blir vet jeg ikke nå. Men en gang blir det, før eller siden, avslører Listhaug.
I dag er det boka hun har skrevet som opptar tiden hennes. Flere forlag spurte henne mens hun var statsråd om det, men da hadde hun ikke tid.
– Så tenkte jeg da jeg kom på Stortinget, at det var mulighet for å gjøre det, for da hadde jeg bedre tid,. Så da satte jeg det i sving, og fortalte litt om hvem jeg er, hvor jeg kommer i fra og hvordan jeg ser på livet, hva jeg står for og hvor jeg står i livet. Selv om jeg er en kjedelig person så har jeg hatt et spennende liv, avslutter hun.
