Torsdag satte Norges Bank opp styringsrenta. Det har ikke sentralbanken gjort siden mai 2011. Fram til mars 2016 ble den tvert imot satt ned gjentatte ganger, for så å ha ligget uendret helt fram til torsdagens rentevedtak. Dette anbefaler banksjef på Sunnmøre deg å gjøre nå.
– Vedtaket er i seg selv et godt tegn for norsk økonomi, mener Banksjef Marita Løvik Stadsnes i SpareBank 1 SMN. Lav rente betyr at økonomien trenger ekstra drahjelp. Privatpersoner og bedrifter får billigere tilgang på penger, og både forbruket og investeringene går opp. Motsatt: Blir aktiviteten for høy, skaper det prispress og inflasjon som gjør pengene mindre verdt. Da må trykkokeren justeres, og sentralbanken kan dra rentekortet.
Der er vi nå ifølge Norges Bank, og antyder seks renteøkninger til i perioden 2019-2021. Styringsrenta er renta på innskudd som bankene får når de setter inn penger hos Norges Bank. Når bankene setter sine egne renter, påvirkes det av nivået på styringsrenta. Følgelig er det grunn for boliglånstakerne å belage seg på høyere renter i årene framover.
Det nye regnestykket
Men, dette vil for de aller fleste gå helt fint. Når bankene gir lån, skal de ta høyde for at kunden tåler en renteøkning på inntil fem prosentpoeng. Torsdagens renteøkning fra Norges Bank er fra et rekordlavt nivå, og selv med de varslede rentehevingene i årene framover vil vi være langt unna øvre grense av bufferen som bankene er pålagt å legge inn. Norges Bank antyder en boliglånsrente på ca. fire prosent i 2021.
Uansett kan det være lurt å ta en fot i bakken, og gjøre et lite overslag i egen privatøkonomi. Har du boliglån, så blir det etter alle solemerker dyrere. Om enn ikke så mye.
Hvis rentenivået på boliglån øker med det samme som vi forventer i økning fra Norges Bank, vil lån kunne bli ca. 2500 kroner i året dyrere per million. Men, med høyere renteutgifter følger også et høyere rentefradrag. Med 23 prosent fradrag for renteutgifter blir økningen i renteutgifter etter skatt 1925 kroner per million per år. Har du annuitetslån, der man betaler et fast beløp hver måned i renter og avdrag, vil økningen i månedsbetalingen bli noe mindre. Det er fordi de økte renteutgiftene blir fordelt utover hele nedbetalingsperioden. For gjennomsnittskunden med rundt 2 millioner kroner i lån snakker vi altså om rett over 300 kroner i månedlige merutgifter. Om Norges Bank sine prognoser får rett kan dette tallet øke til et sted mellom 1200 og 1500 kroner om noen år. Mye hvis det skjedde brått, men for de fleste noe de kan tilpasse seg gradvis.
Du har derfor ingen grunn til å miste nattesøvnen, men hvis du ikke har helt oversikt over økonomien og er usikker på om du faktisk har rom for økte utgifter i de kommende årene er tiden for å ta grep kommet. Et godt tips er å se tilbake på selvangivelsen for de siste årene. Ser du gjelden minke, og sparingen øke er det en ting, men om du ser at du har økt gjelden og pengene er glidd umerkelig inn i hverdagsøkonomien din bør du ta grep nå.
Når du tok opp lånet ble det beregnet at du skulle ha rom for en viss sparing på dagens rentenivåer. Vi tar høyde for at rentene skal kunne øke fem prosentpoeng i våre beregninger, og basert på et nøkternt forbruk vil de fleste lånekunder derfor ha rom for både dette og mange flere rentehopp. Samtidig er det nok slik at mange av oss har litt mindre oversikt over om vi faktisk går i pluss eller minus i hverdagsøkonomien fordi forbruk kan være spredt på konto og kredittkort.
En ting få av oss har merket når rentene har vært lave, er at rentefradraget har blitt redusert gjennom de siste årene. Fortsetter renteøkningene blir dette en skatteskjerpelse som vil merkes for de med de aller største lånene. For få år siden var rentefradraget på 28 prosent, og de fem prosentpoengene som er borte blir fort til tusenlapper om perioden med renteøkninger skulle bli langvarig.
Gode råd
Det kommer altså flere renteøkninger ifølge Norges Bank. Her er noen tips til hvordan du kan forberede deg på høyere renter hvis du er av dem som føler at en innstramming er nødvendig for å ha rom for økte kostnader:
- Skaff deg oversikt over hva du bruker penger på. Da blir det lettere å se om, og eventuelt hvor mye, du må kutte i utgiftene ved en renteoppgang.
- Identifiser hvilke utgifter du kan kutte ned på og hvilke du kan kutte helt ut. Transaksjonsoversikten i nettbanken fungerer fint som en forslagsliste.
- Kutt i luksuspreget forbruk som å spise ute, kostbare fritidsaktiviteter, dyre reiser, konserter, ferie og fornøyelser. Dette gir stor effekt og er lettere å kutte i enn mat og bolig.
- Prioriter rask nedbetaling av kredittkort, forbrukslån og annen kortsiktig gjeld med høy rente. Betal ned lån med høyest rente først, det gir størst effekt.
- Utsett planlagte investeringer som krever økt opplåning, som oppussing, bytte av bil, kjøp av nye møbler osv.
