Hans Christian Bjerknes var en av fylkets mest brukte illustratører. Han har bakgrunn i reklameindustrien og var velrenomert kjenner og utøver av såkalt pop-art som en av få her i Ålesund. Han er opptatt av at man må kvitte seg med forventningspresset.
Av: Christel R. Håvoll
-Jeg har har hoppet uten fallskjerm og gått på en sylskarp knivsegg svarer «Kitten» når jeg spør om hvordan han har sikret seg økonomisk som kunstner. Han har liten tiltro til offentlige støtteordninger og har så langt ikke benyttet seg av slike.
Det er ikke få privatpersoner, firmaer og restauranter som har famile eller musikerportretter signert av nettopp Kitten. Særlig her på Sunnmøre. Jimmy Hendrix, Jim Morrison, Mick Jagger mfl., henger på diverse utesteder og kjellerstuer, tegnet på en måte som få kan ta etter.
De siste femten åra har han imidlertid sluppet taket i det utelukkende populistiske og tatt steget fullt ut som kunstner på egne premisser. Nå lager han malerier av høy kvalitet.
Så, hvordan begynte det hele? Visste Hans Christian at han ville bli kunstner den gangen han var et lite barn?
-Neineinei.. Jeg tenkte aldri på hva jeg ville bli. Jeg har vært på en flåte på ei stor flod. Min far sendte meg på realskole, deretter ble det militæret og sjøen. Så fulgte litt snekring og plutselig havnet jeg på Westerdahls tegne og reklameskole forteller den spreke 68 åringen.
Finn linjene, finn fargene!
Illustratør, reklamemann, flink til å tegne. En savnet indre ro måtte uansett til.
-Aldri visst jeg hva jeg skulle bli. Som maler måtte jeg begynne fra grunnen av. Rett og slett med å finne fargene, blande dem og dra opp linjene forklarer Hans Christian.
Rulle,kniv, spray, kost, pensel. Alt. Finne linjene, finne fargene. Inngang og utgang. Bildene maler seg selv mellom de to sistnevnte mener Bjerknes. Pust inn livet, våg litt mer sa han til seg selv. Male også når man har minst lyst .Og Kitten maler. Hver dag.
-Du skal male når du har minst lyst. Hvert bilde skal være som det beste du lager.
«Ikke tenk på det forrige» ble hans mantra. Deretter jobbet han i årevis før det løsnet for alvor.
-Jeg tenker ikke på det forrige bildet jeg har laget. Tidligere jobbet jeg i ukesvis med samme motivet før jeg kunne stå inne for det. På en knivsegg sier Kitten og refererer til en verdenskjent kunstner, Davy Hockney; Hånd,øye,hjerte. Uten fallskjerm.
Og formene, hjerte og øyet. Som alltid var der når man bare så etter.
Men hvordan ble han kunstner?
-Mye handler om løsrivelse. Det å befri seg fra forventningspresset.
Hans Christian opplevde å vokse som kunstutøver i etterkant av forholdsbrudd og andre utfordrende livshendelser. Nå har han imidlertid funnet en slags ro i virket og mener at fremgangen skyldes at han omsider oppriktig liker det han gjør og aldri sier seg tilfreds, eller er komplett fornøyd. Han ser livet og yrket sitt som en reise man stadig kan lære av.
Maleriene hans har da også en stor spennvidde. Fra de vanlige Ålesundsmotivene som han utforsker i ulike varianter, til mennesker i forskjellige situasjoner og naturen her på Sunnmøre. Sist men ikke minst:
-Maleriene er min healer!
Her kan du se noen av hans arbeider:
