Mange trafikanter vil møte skilt som varsler vegarbeid på vegene i Møre og Romsdal i 2018. Ikke så rart, når 100 små og store vegprosjekter skal settes ut i livet. I tillegg til alle prosjektene kommer den daglige driften av 3500 km riks- og fylkesveger i Møre og Romsdal.
Statens vegvesen omsetter for over 580 millioner kroner i året i driftskontraktene, som omfatter bl.a. brøyting, strøing, kantslått, grøfterensk, skilting og feiing av vegene. Sjekk Statens vegvesens digitalt kart som viser alle prosjektene og hva som skal gjøres
Små tiltak med stor effekt
I disse kontraktene gjøres det også mindre utbedringstiltak som har stor effekt på trafikksikkerheten og framkommeligheten der de gjennomføres.
– Rydding av skog for bedre sikt, drenering, sikring av fjell, utbedring av gatelys og sikring av vegens sideterreng fører sjelden til fest og snorklipping, men det er utrolig viktig for at alle skal komme seg trygt fram, sier avdelingsdirektør Ole Jan Tønnesen i Statens vegvesen.
Utfordrende konstruksjoner
På riks- og fylkesvegene i Møre og Romsdal er det over 1600 bruer og 92 tunneler. De eldste bruene som fortsatt er i bruk ble bygd i 1880. Det planlegges vedlikehold og større utbedringer på 42 bruer i 2018. I tunnelene skjer de største utbedringene på riksveg. Alle riksvegtunnelene som er omfattet av Tunnelsikkerhetsforskriften, vil være oppgradert innen fristen i 2019.
Fornyer utslitte veger
Nytt av året er Møre og Romsdal fylkeskommunes fornyingsprogram for fylkesveger. Fornyingsprogrammet innebærer en strekningsvis utbedring der bæreevnen til vegen økes.
– Fra et faglige ståsted er vi svært glade for at fylkeskommunen prioriterer å bruke 50 millioner kroner i året på forsterkning. Asfaltering av veger med dårlig bæreevne gir kun en kortvarig effekt. Dette programmet vil gi bedre effekt over tid og det kommer trafikantene til gode, mener Tønnesen.
Ikke alt kan planlegges
Erfaringsmessig kan det bli endringer fra det som er planen i begynnelsen på året til det som blir fasiten når året har gått.
– Nær halvparten av prosjektene er bruprosjekter. Uavhengig av størrelsen på brua er prosjektering, beregning og godkjenning av bruer en omfattende prosess. På konstruksjoner som er svært gamle er kanskje heller ikke tegningene i dagens standard. Da tar arbeidet noen ganger mer tid enn planlagt, men det går aldri ut over sikkerheten til trafikantene, sier Ole Jan Tønnesen.
Prosjekter som planlegges satt i gang sent i 2018 er ikke nødvendigvis ferdig byggeplanlagt tidlig på året. Det kan derfor dukke opp utfordringer som må løses før prosjektet kan startes. Da kan det hende prosjektet først blir startet opp året etter.
Vegen er en arbeidsplass
100 små og store vegprosjekt vil bety at mange skal ha arbeidsplassen sin på vegen i 2018. Både Statens vegvesen og entreprenørene jobber mye med sikkerheten i prosjektene, men trafikantene har også en viktig rolle for at alle skal komme seg trygt fram dit de skal.
Vegarbeid vil ofte bety litt plunder og heft for trafikantene. Det må ofte bli verre før det kan bli bedre. Og det er ikke alltid like lett å se fra vegen hvorfor farta er satt ned.
– Vår oppfordring til trafikantene er å ta det rolig og senke farten. De få sekundene man tjener er ikke verdt det, hvis ikke alle kommer seg trygt hjem, sier avdelingsdirektøren i Statens vegvesen.
