Agnes Lande leverer lær av høy kvalitet. Fra verkstedet sitt på Sjøholt lager hun bestillingsarbeider der kunden får være med i utformingen av produktet. Hun lager alt fra skinnvester, setetrekk og skinndresser, til belter, vesker, lommebøker og andre småvarer som ingen andre har maken til.
Hun er vokst opp og har på nytt bosatt seg på Sjøholt sammen med samboer Terje Hansen, sin sønn og hans datter.
For tiden har familien sin fulle hyre med å pusse opp et gammelt gårdsbruk de har kjøpt. Hus, låve og ei garasje. Dette måtte restaureres omtrent fra grunnen av. Da er det godt at damen er praktisk anlagt og at samboer Terje er handyman som vet å svinge hammer og sag.
Overtok gammelt gårdsbruk
-Tidligere bodde der en einstøing, en sånn «hoarder-type», altså en samler, forteller Agnes. Vi overtok og har måttet rive alt innvendig, samt skifte ut og fornye både vann og elektrisitet. Jobben er i grunn såpass stor at det blir som å bygge nytt men med gitte rammer i forhold til tømmeret, veggene og et tak som heldigvis viste seg å være tett.
Så med til sammen 37 mål hvorav 16 av disse rundt selve gården, pluss en stor frukthage har de nå både armslag og privatliv så det holder.
Agnes ser for seg at dette er stedet der de både vil bli gamle og leve resten av livet og konkluderer med at de føler seg veldig heldige i så måte.
Så der er de altså nå. Men hva var det som gjorde at Agnes valgte lærmaker som yrke for tjuefem år siden?
Yrkesvalg ved tilfeldigheter
-Det hele startet ved tilfeldigheter. En kamerat av meg og min x-mann hadde en far i Sveits som er lærmaker. Etter å ha vært der kom han hjem med avsindig kule og flotte belter, helt ulikt noe annet jeg hadde sett.
Denne kameraten var ikke selv lærmaker men hadde utstyret som skulle til samt grunnleggende opplæring. Imidlertid var han ikke veldig klar for å velge dette som yrkesvei for seg selv.
Agnes fikk likevel overtalt han til og lage til et verksted i et rom hun hadde til disposisjon i leiligheten sin i Oslo, mot at han ga dem opplæring i grunnleggende lærarbeid.
-Selv giddet han ikke mer og forsvant derfra, men verktøyet ble stående igjen. Vi synes jo dette var så gøy at vi fortsatte og lære og produsere mer. Herfra ble vi selvlærte frem til vi fikk kontakt med faren til vår kompis i Sveits.
-Leder Lois som han heter, drev et kurssenter i lærmakerkunsten så vi dro dit. Der befant det seg da kursholdere og læremestere fra hele verden. Vi tilegnet oss derfor på den forholdsvis korte tida kunnskaper som det ellers ville tatt årevis på lære seg.
Deretter fant Agnes ut at dette var noe hun ønsket som yrkesvei på permanent basis så hun startet derfor opp bedriften vi nå kjenner som Lærmakeren, i november for 25 år siden.
Praktisk kreativitet og et yrke for livet
Det er lett å forestille seg at Agnes alltid har vært en kreativ og kunstnerisk person som har vært glad i å tegne eller lignende aktiviteter. Men slik er det ikke, i følge henne selv.
-Jeg har i grunn alltid vært mest praktisk anlagt. Jeg visste ikke engang at jeg hadde noe slikt som ei kreativ side før jeg begynte med lær som jeg synes er så utrolig gøy!
Hun ser så absolutt for seg at dette er noe som hun vil holde på med resten av livet.
-Det er tjuefem år siden jeg startet i år. Så jeg kan vel ikke omskoleres. I alle fall kan jeg ikke se for meg hva det skulle blitt. Dessuten elsker jeg det jeg holder på med så jeg vil fortsette så lenge helsa holder.
Grossist og fysioterapeut i Oslo
Apropos helse. Man må jo være sterk i klypa når man jobber med dette materialet. Er det blitt noen senebetennelser opp igjennom årene eller kjenner hun sin begrensing?
-Ja jeg er fin akkurat nå, bank i bordet! Jeg var nok ikke like flink tidligere. Det med pregning av skinn er såpass kjekt at jeg helt glemmer å ta pauser. Så noen belastningskader har det vært, i skuldre og albuer. Jeg har da en fantastisk fyr i Oslo som jeg da oppsøker. Han er idrettsterapeut og praktiserer som både kiropraktor og fysioterapeut.
Denne terapeuten anbefalt også Agnes at hun fikk laget seg en avlastningsreim til å stramme rundt armen ved albuen. Så hun laget den like godt selv, selvsagt av lær.
Læret hun bruker i arbeidet sitt kjøper hun hos C. Hemsen i Oslo. Det er Norges eldste lærgrossist og har vært hennes faste leverandør gjennom flere år.
-Det er dessverre få garverier igjen i Norge, bortsett fra de som leverer til møbelindustri. Derfor handler min grossist for det meste kvalitetslær fra Italia og litt fra Tyskland. Ellers så importerer jeg litt selv også, fra Australia. Derfra får jeg kengurulisser som tåler ekstremt mye i forhold til andre lærlisser.
Disse lissene sitter Agnes å fletter inn for hånd, blant annet som dekor på belter og lignende.
Egen stil og eget design
Nesten 95 prosent av det Agnes gjør er bestillingsarbeider. Det meste er eget design og hun får som oftest frie tøyler innenfor kundens mål.
-Jeg har jo en del mønster liggende etter alle disse årene. Jeg kopierer aldri men bruker inspirasjon etter kundens ønske. Jeg har aldri laget to like saler for eksempel, det skal være noe eget til hver eneste kunde!
Hun har da også med årene utviklet en egen stil som er lett å kjenne igjen. Bikervester (vester for motorsykkelentusiaster), er noe av det hun selger mest av. Vestene er ikke formsydde men består av tre deler slik at de former seg etter kroppen over tid.
Mange av kundene vil ha mønster i norrøn stil, men også flammer og keltisk går det mye av og hun innrømmer da også en spesiell svakhet for flammer. Hun forteller også at det og prege lommebøker og belter er et arbeid hun virkelig elsker.
Stadig nye utfordringer
Videre liker hun oppdrag der hun må tenke nytt og som krever litt, noe hun stadig opplever.
-Når noen for eksempel bestiller tilbehør til en custom-MC så må man finne ut hvordan ting skal settes sammen og konstrueres fra bunnen av. Man bør heller ikke prøve og feile for mye da det er dyrt materiale.
Så en del hjernetrim og nye utfordringer kommer opp innimellom kan det bekreftes. Og når man jobber såpass fokusert og intenst med et produkt blir det heller ikke like lett å si seg ferdig med det.
-Noe er vanskelig å sende fra seg. Ikke fordi jeg vil ha det for meg selv men fordi jeg er perfeksjonist og må være helt sikker på at dette er noe jeg er helt ferdig og fornøyd med.
Fremtidsplaner
Noen ganger oppleves det også som overveldende og drive for seg selv som håndverker. Blant annet må man ta uforutsigbarhet med i kalkuleringen.
-Fordelen med yrket er at man får drive med noe man elsker og som både er yrke og hobby. Videre er det kjekt for et B-menneske å bestemme arbeidstiden selv og få være sin egen sjef.
Også elsker jeg det jeg gjør og får møte masse kule og kjekke folk da ikke minst. Så lenge det er futt i meg kan jeg ikke se for meg noe annet, avslutter en optimistisk lærmaker.
Hun tilføyer at fremtidsdrømmer fremover rett og slett er og fortsette å gjøre det hun gjør og å endelig bli ferdig med huset, slik at de kan flytte inn der om noen få måneder.
Så da er det bare å ønske lykke til med prosjektet og håpe at denne dyktige damen fortsetter å lage flotte lærvarer i mange år fremover.
Lenken til lærmakerens hjemmeside på FB finner du her: https://www.facebook.com/laermakern/?timeline_context_item_type=intro_card_work&timeline_context_item_source=603162526&fref=tag
