Aktuell med splitter ny Aafk-låt og støtte til saken som gjorde at han så seg nødt til å forlate partiet han representerte på Fylkestinget. Men hvem er denne mannen egentlig? Her forteller en evig optimistisk John-John om sitt mangefasetterte og eventyrlige liv fra fødsel til voksen alder.

Annonse
Løviknes kampanje 20 biler

Foreldrene skilte seg tidlig og John ble hos far da mor flyttet til Oslo. Uvanlig på den tiden, selv om han også hadde god kontakt med moren.

Faktaboks: John John Bruseth. Gift 4 barn, 2 barnebarn.

Blir 60 år til sommeren. Født 1.juni 1959.

Tittel: Motivator, inspirator og lykkespreder.

Livsmotto: Wake up, dream big, kick ass, repeat. Er også opptatt av buddhisme.

Hvorfor: Skal redde verden med gule plommer (i allfall bedre hverdagen til en gruppe kvinner i en liten del av den).

Urokråken fikk oppvekst i fars forretning

-Jeg pleier å si at jeg vokste opp på Brunholmen, jeg bodde inne på Nørve men vokste opp på butikken til far min som lå i Øvregata 2. Det var skipselektrisk som jobbet med sildeflåten. De startet vel rundt 1950. Bestefar drev først, John Bruseth A/S.

Grunnen til at han hang der dagen rundt var at han etter et rømningsforsøk ble kasta utav barnehagen Vestbyen i Steinvågen, sin første av mange utkastelser. Han innrømmer selv at han nok var ganske «eventyrlig» som liten, det mange vel ville kalle et problembarn.

-Et sted måtte de ha meg så da ble det jobben til fattern. Der var det mange fantastiske karakterer og jeg lærte utrolig mye om folk.

Der var det også ei som vi kalte ostebiten. Ei barnevakt som gikk rundt der inne med «svære mugger» og dådyrøyne og jeg var forelsket fra dag en! Min første kjærlighet det altså, «ostebiten» ler John.

Mann for sin hatt! Foto Christel.R. Håvoll

Gategutt og silkeramp

Allerede første skoledag på Fagerlia barneskole ble det skammekrok, iført kun helsetrøye på overkroppen.

-Jeg hadde «laget tryne» til lærer Korsnes, eller «Korsatrollet» som vi kalte henne. Etter dette sluttet jeg skolen, i alle fall mentalt. Jeg var fysisk tilstede selvfølgelig, men det ble litt skulking også. Jeg hang med de eldre gutta på Rønneberghaugen, på Siglar og diverse steder i byen. Blant annet lært jeg gitargrep på den tida, av «Skurken» .

Han ble tatt inn i den harde kjerne av de litt eldre karene ettersom han knabbet øl til dem.

-Murere det vet du, borte hos han Eidsvik gliser John. Jeg begynte å henge rundt i byen allerede i sjuårs alderen sammen med «Brødpigen» og de guttene der.

Særlig på Torghallen var jeg mye. Alt fra konserter til tivoli og til fiskerimesser. Så jeg lærte å sno meg rundt ganske tidlig på båtene og andre steder. Blant annet hadde jeg nøkler til alle fiskebuene.

Fra et møblert hjem til tur i Apeland

Oppi alt dette kom han fra et villastrøk inne på Nørve og i heimen hos Bruseth var det ikke uvanlig at det ble dekket på med silkeservietter med emblem på. Et høyst møblert hjem med andre ord.

Disse ytterpunktene er i grunn veldig betegnede for John-John, selv den dag i dag. Han har både den gode oppdragelsen og det sterke kremmerinstinktet i seg, samtidig som han har den folkelige og skøyeraktige væremåten.

-Etter at jeg hadde hoppet i Brosundet på andre juledag og svømt rundt litt,kom jeg hjem i frossen dress og skrev «På tur i Apeland», mer eller mindre full.

Det ble en milepæl, ettersom den gikk opp til første plass på Dagbladlista når den var ferdig. Den brøt også dette omen om at jeg ikke kun synge, noe som jeg stadig fikk høre tidligere.

Møte med sin kone

-Jeg traff Irmelin Drake i 1982,noe som jeg vil betegne som et høydepunkt. Da fant jeg på en måte balanse i livet. Hun er akademiker og en litt annen type enn meg.

Hun hadde også vært norgesmester i svømming. Samtidig fant vi dette felles balansepunktet kan du si, der vi møtte hverandre. Hun fikk jo galskapen og mange eventyrlige opplevelser.

De har etter alle årene fremdeles et godt forhold og mange felles interesser, blant annet dokumentarfilm.

John-John har videre en datter her i Ålesund som han fikk allerede i slutten av tenårene og via henne to barnebarn. Han har også tre barn med sin kone.

Zanzibar og aper (igjen!)

Den tredje store hendelsen han velger å trekke frem er møtet med Zanzibar.

-Etter å ha reist jorda rundt på kryss og tvers i årevis så landet jeg en dag på Zanzibar. Jeg bodde deretter på Zanzibar i et halvt år med kone og tre små barn for å redde utrydningstruede apekatter. Det var sånn det startet.

Pr. dags dato er jeg vel i Zanzibar rundt fem ganger i året i forbindelse med hjelpeprosjektene for kvinner som vi driver der nå. Det er her de gule plommene kommer inn, blant mye annet. Prosjektet kan du lese om her: https://www.dreambigfoundation.no/index.php/about-our-projects-dream-big-foundation

Aktuelle prosjekter og nye låter

-Jeg har laget Aafk-låter i årevis og foret Aafk med sanger i alle mulige sammenhenger. Nå trengte de å få laget noe selv. Det er den første sangen som er laget og finansiert av Aafk selv på 40 år. Jeg fikk en tekst fra Svein Giske mens jeg var på Zanzibar som han spurte om jeg kunne sette melodi til.

Da satte jeg meg under en palme med ei palme-øl og dermed var låten ferdig omtrent på fem minutter. Så det er den dere hører nå og som vi har spilt inn i studioet i Nedre Strandgata.

Med i studio har han også med seg en del av jentene i koret Taretausene. Nå (etter første døgnet, red.anm), er låten allerede hørt av 10.000!

Kvinnesaksmann

John-John har jobbet med både journalistikk og som dokumentarfilmskaper, der det stort sett har dreiet seg om kvinner. Også i musikalske og verdiskapende prosjekter har han  valgt å samarbeide med kvinner. Han opplever at kvinner ofte er lettere å samarbeide med enn menn.

De siste tjue årene har kvinnelige samarbeidspartnere vært i flertall og han nevner både Mari Maurstad, Tone Lise Forbergskog, Unni Wilhelmsen, Simone, Anneli Drecker og mange flere. Mye av dette er han blitt inspirert til av sin livspartner Irmelin, som har kvinner og ledelse som en av sine hjertesaker.

 Om politikk og mennesker han blir inspirert av

Han beundrer mennesker som har evne til og omskape seg og som har mange sider ved sin karakter. Da han i mange år skrev manus for filmer og tv-serier var han hele tiden på jakt etter folk med denne flersidigheten i seg.

-Jeg tiltrekkes også av mennesker med positiv energi og trekker meg unna ved det minste tegn til negativ energi, i allefall hos de personene som jeg skal arbeide og skape noe sammen med.  Selv har jeg jo ingen sperrer for hva som er mulig å få til og ønsker at det skal være moro underveis.

Carl I. Hagen

Litt overraskende nevner han Carl I. Hagen som den første konkrete personen han beundret. Han mener imidlertid at Hagen var en annen person den gangen han traff han enn hva han er i dag.

-Nå er han jo en sur grinebiter! Da jeg traff han i den tida han var i Anders Langes parti var han derimot en utrolig positiv, oppegående og karismatisk fyr.

Videre forteller John at han var med i Fremskrittspartiet i mange år.

-Jeg var også med å starte pensjonistpartiet og har holdt på med politikk siden femtenårsalderen.

Han var altså ikke  opptatt av miljøvern den gangen. Det begynte først med bandet Arctic Queen der målsetninga var at de skulle redde smeltingen av isen på Nordpolen.

-Etter hvert ble dette hjertesaker for meg, sammen med det menneskelige aspektet som MDG sto for. Derfor meldte jeg meg inn der. Når jeg forlot var det fordi jeg mener at klima og miljø har blitt en så stor fanesak for partiet at de glemmer det menneskelige i det hele, som eksempelvis dette med Nordøyvegen.

Jo Nesbø og medieoppmerksomhet

Jo Nesbø er en annen offentlig person som han har stor respekt for og som han beundrer.

-han gjør jo det samme som meg, skriver bøker spiller i band og gjør ting i naturen. Forskjellen er at han gjør suksess og jeg ikke, i allefall ikke i en slik grad.

Han benekter at det er higen etter bekreftelse og oppmerksomhet som er hovedgrunnen til at han er såpass mye tilstede i mediene.

-Jeg synes det er flott å få oppmerksomhet for det jeg skaper og det jeg mener. Så er det slik da at «Hvis det står i avisa så er det sant» er et mantra for mange. Derfor er det rett og slett et middel for å skape blest om prosjekter jeg ønsker å sette ut i livet.

For eksempel nå med Nordøyvegen så var det  et bevisst virkemiddel for å få blest om både saken og sangen.

Legger hyperaktiviteten på ladning gjennom meditasjon

De siste tretti årene har John-John lagt inn 4 daglige medtasjonsøkter, hver på omtrent femten minutter.

-Det gjør at jeg kan rekonstruere og koble ut, samt ta tak i det positive fra dagens hendelser. Selvfølgelig møter man motstand men jeg klarer da å meditere denne vekk slik at jeg kommer meg videre til neste bolk. Jeg rett og slett lader meg selv.

Dette er noe han setter av tid til uansett hvordan omgivelsene er. Han trenger også pusterom for å være såpass energisk og sosial ellers. Eksempelvis sitter han alene på flyturer og ikke sammen med reisefølget for øvrig. Han velger også gjerne vekk en felleslunsj om han må, for å kunne lade batteriene.

Evig optimist

-Jeg gir aldri opp, ikke om jeg henger etter tennene fra Steinvågsbroa. Ingen oppgave er for stor og det er heller ikke noe som skremmer meg. Du kan slippe meg av i slummen i Nairobi, det vil ikke skremme meg overhode.

En gang reiste jeg til Hawii på enveisbillett med gitar og femti dollar i lomma og kom tilbake etter et halvår sju kilo tjukkere. Jeg har selvfølgelig både blitt robbet og ranet, banket og slått samt havnet på sykehus i flere land.

Nå har han imidlertid tatt noen belter i kickboksing og kan slå fra seg ved behov.

Ved en anledning måtte han også legge ut på en strabasiøs flukt. Han rømte da fra Polen på toppen av et togtak i full fart, gjennom tuneller og over grensen til Tsjekkia.

-Jeg hadde vært i Polen for å selge silkestrømper og kassetter og slikt og levd det glade liv. Dette var vel på slutten av sytti-tallet med kommunisme og det hele så vi reiste dit og solgte vestlige ting på svartebørsen.

 En snegle i et bankende optimisthjerte

Historia om sneglens reise gjennom kroppen til John-John begynte med at han i Zanzibar fikk en sand-snegle i øret da han lå å slappet av i vannkanten.

-Jeg merket det først i halsen og vel hjemme i Norge kollapset jeg rett og slett. Den ødela både milt og nyrer. Etter hvert gikk den og til lever og opp i lungene der den laget masse lungepropper.

Han endte derfor opp med å ligge i månedsvis på isolat ved Bærum sykehus og synderen selv sitter nå i John-John hjerte.

-Jeg er den eneste i Norge som har en snegle i hjertet. Så etter at jeg begynte å komme meg etter denne sykdomsperioden begynte jeg å trene litt. Jeg har dessuten Bekhterevs sykdom så det er viktig at jeg holder meg i grei form.

 Skal bli «Gryttens sprøe fetter Fredrik»

Dette er svaret jeg får når jeg spør om fremtidsplaner. Det blir mer skriving fra John-John. Blant annet skal de litt mer spesielle ålesunderne skal få sin rettmessige plass i historia. De som ingen andre skriver om utdyper John.

Ellers blir han sittende som uavhengig representant på Fylkestinget frem til neste valg og vil også fortsette som låtskriver og med prosjektet i Zanzibar.

John-John på Bro, 07.12-18. Foto: Christel Rønvik Håvoll

https://www.facebook.com/Aalesundsanga/

http://www.johnjohnbruseth.no/?fbclid=IwAR3uya1s6J3578C5N9ZAUWDMhvN4nP0oIGumPNNOPXHwzJv2q2dg1SK0rBw

 

 

 

Annonse