#Heltlokal Astrid Overaa

Astrid Overaa er for de fleste kjent som Ålesunds store teaterdiva. Hun er en raus og fargerik person. Her forteller hun mer om seg selv som menneske og artist. Jeg møter henne i det koselige huset hennes i bydelen Skarbøvik, nærmere bestemt Drevika.

Annonse

Av: Christel R. Håvoll

Oppvokst på Fjelltun

Oppveksten beskriver Astrid som god. Hun er i all hovedsak oppvokst på Fjelltun som eneste barn av sine unge men stødige arbeiderklasseforeldre. De var kun 18 og 19 år da Astrid ble født. De var imidlertid gode og forståelsesfulle foreldre som senere også kjøpte en gitar til datteren, etter at hun ble vraket både som korpsmedlem og drillpike.

– I korpset mente de at jeg ikke var musikalsk og jeg var visst for tykk til å være drillpike ler hun. Så det med gitarkjøpet var det «genialeste» de kunne ha gjort på det tidspunktet!

-Jeg begynte på søndagskole i metodistkirken og ble kjent med presteparet som var superflink med oss ungene. Gamle fru Stensrud lærte meg å spille gitar og jeg begynte å gå der fast. Jeg er i grunn fortsatt metodist men det er mange å siden jeg var aktiv der.

Hun definerer seg selv som religiøs men ikke som personlig kristen.

-Fjelltun var ellers verdens beste plass hvor alle kjente alle og med et yrende barneliv i trygge omgivelser. Vi var ute å leika mye av tida. I gater og skog, blant annet cowboy og indianere! Mamma jobbet etter hvert på baker Nilsen i Borgundveien. Der var jeg selvsagt innom nesten hver eneste dag etter skoletid for å sikre meg en godbit, enten skalker eller skoleboller mimrer Astrid.

Rundt konfirmasjonsalderen flytta vi til Kleivane, litt forbi Skarbøvika. Omkring syttenårsalderen begynte jeg på Soltun Folkehøyskole i Harstad.

Ved hjemkomst var familien flyttet til Kolvikbakken, så da ble det pikerom der.

Folkehøyskolen der alt begynte

I Harstad ble hun i to år og trivdes også veldig godt. I utgangspunktet begynte hun på samfunnsfag før skolens drama og teaterlinje førte til en voldsom fasinasjon for faget og gjorde at hun bare måtte skifte over til den retningen.

Oppholdet på folkehøyskolen betegner hun dessuten som en av viktige milepælene sine rent profesjonelt, i og med at hun la grunnlaget for sin kjærlighet til teateret der. Astrid var da 17 år så mange av de store spørsmålene i livet var viktige og ga gjenklang i omgivelsene akkurat i den perioden der.

På folkehøyskolen gjennomgikk også Astrid en veldig utvikling og forandring som menneske, noe som også viste seg visuelt.

Moren og faren kjente knapt sitt eneste barn igjen når hun kom hjem på julebesøk. Her hadde datteren som reiste hjemmefra med nypressede bukser og perlekjede, rendyrket hippiestilen og attpåtil skaffet seg kruspermanent! Astrid kan erindre at hun frydet seg over reaksjonen, så det plaget henne på ingen måte.

Også foreldrene innfant seg med dette ganske fort, så den eneste som hadde innvendinger i så måte var mormoren som bodde i Verftsgata og som var bystyreformann og i formannskapet for AP på den tida. Hun syntes nok at de unge foreldrene kunne ha holdt litt bedre styr på jentungen.

Badet fritidsklubb og Jugendteateret

-Den andre milepælen må være da jeg fikk lov til å være med å skape Jugendteateret. jeg var da klubbleder på badet fritidsklubb og fikk beskjed av kommunen om å bruke noe av den lange skoleferien til et prosjekt for barn og unge og laget da teaterkurs.

Dette var i 1980 like etter at hun hadde fått sin eldste datter.

Astrid ble i Ålesund kommune i 17 år. Før det hadde hun rukket å være lærer i Finnmark sammen med sin daværende mann og far til sine døtre. Hun hadde på det tidspunktet kun niårig grunnskole men hennes daværende mann insisterte på at om han skulle komme tilbake til skoleverket der, måtte de også finne noe for henne der oppe.

Senere utvidet Astrid utdannelsen på distriktshøyskolen i Volda med norsk og kristendom som fag.

Startet Teaterfabrikken

Hun mener også at det var en milepæl å ta sjansen på å starte teaterfabrikken, med to tomme hender og en drøm.

-Ingen trodde det var ,mulig men det er noe jeg har motbevist i 22 år nå. Den reisen på 22 år har vært et eventyr med oppturer og nedturer i skjønn forening!

Det meste av nedturene handlet om økonomi. Jeg er jo ingen forretningsdame. Derfor har jeg måttet tilknyttet meg gode folk som kan slikt og som hjelper meg med de tingene jeg aldri kommer til å lære. Og det har jeg heldigvis i dag sier Astrid og berømmer de gode medarbeiderne sin på Teaterfabrikken, særlig Synnøve Hatlen som hun betegner som god med økonomi og regnskapsføring.

Lilly Valentin

Neste milepæl var da hun fikk lov og sette opp Lilly Valentin og fikk lov å spille historien om en dame på sin egen alder som tok livet sitt i egne hender og gjorde noe med sin egen situasjon.

-Jeg fikk reise rundt i hele fylket å gjøre en forskjell for folk med dette stykket. Det så jeg nemlig at jeg gjorde. Noen skilte seg og sendte takkebrev, noen reiste hjem og delte en flaske vin med «gubben», snakka  ut og fikk det bra igjen.

Det var for 15 år siden.

-Det er stort for meg å få sette opp igjen dette stykket nå, i en alder av 62 år (Lilly Valentin er egentlig 46 år). Når man er 46 forstår man ikke like mye av livet som når man er 62.

Astrid føler også at den livsvisdommen hun har tilegna seg i mellomtida gjør at hun denne gangen vil tolke rollen enda bedre og at hun har fått en større forståelse av rollefiguren sin med årene.

Stykket har også gjort noe med Astrid selv som alltid tidligere har vært litt pysete i forhold til det å reise.

Hun har etter det vært i Brasil å besøkt Inger Berit Harrington sammen med Per Jan vinje og nå nettopp meldte hun seg på en dame-tur til Afrika. I utgangspunktet alene, selv om de fort ble en sammensveiset gjeng og hun også traff gamle kjente på reisen.

Ble enke for to år siden

Astrids avdøde ektemann Arild som også er far til sønnen Henrik, døde av kreft for to år siden. På veggene er det mange bilder både av han og de to sammen.

Det gikk fort fra diagnosen og til slutten De merket det først med at han begynte å slite med å spise men han fikk ikke behandlinger så lenge, før legene bestemte seg for å slutte med dem. Det ble i det hele tatt en kort sykdomsperiode.

Astrid synes at det på en måte var greit, fordi hun tenker det ville vært verre dersom det hadde dratt ut. Både for Arild selv og de som var hans nærmeste. Hun er videre takknemlig for den gode ivaretagelsen de fikk på kreftavdelingen her i Ålesund. Og at de som par, men også resten av familien, fikk snakket godt og mye sammen den siste tiden.

Hun valgte da også å være den som stelte og pleiet han den aller siste gangen og angrer ikke på det. Der og da var det noe helt naturlig og gjøre og en verdig avskjed.

Like etter dødsfallet hjalp det henne også å blogge om det som hadde skjedd. Hun ser i ettertid at det var en god terapi.

Astrid i møte med andre

Hva er det så Astrid først legger merke til hos andre?

-Øynene! Jeg vet ikke om øynene er «sjelens speil» men jeg synes man kan lese mye av øynene hos andre mennesker. Om folk er åpne og ærlige eller om de har en «lur rev» der inne.

Også kunne hun ikke brydd seg mindre om mote og det som er «in». Hun liker å pynte seg men på sin egen måte, uavhengig årets mote. Hun har også symaskin som er flittig i bruk til både vanlige klær og til kostymer.

-Jeg er glad i farger! Og jeg liker at klærne skal passe så jeg har egen symaskin. Klær MÅ være behagelige enten det er «hjemme» eller «uteklær». Klær med farger gjør forresten noe med meg!

-Farger bruker jeg også på dager da jeg trenger en ekstra piff i møte med andre mennesker. Jeg kan jo ikke tillate meg å skulke. Selv om man har flexitid så skal jo dette ikke misbrukes. Og da hjelper det med et sprekt og fargerikt antrekk, gjerne i rødt. Rødt gjør noe med deg ,sier Astrid som konkluderer med at det også hjelper å ha verdens beste arbeidssted!

Fokus nå

-Ja det må jo bli S.M.XL (Small, medium og Xtra-Large) sin julecabaret det. Vi begynner nå på en 14 dagers øving så vi får spikret den.

Det betyr også Astrids betrodde medarbeider og medskuespiller Synnøve Hatlen må ta hovedtyngden av ansvaret for teaterfabrikken nå i disse julebordstider. Det er også øvinger med serveringsteateret i den forbindelse som har prioritet fremover.

-Serveringsteateret har fått inn litt nye folk, foruten de faste som er med fra før. Dette betyr en del nye nummer som skal øves inn og det vil bli mye spennende her! Blant annet har vi i år med et ukulele-orkester som har fått kurset seg i regi av Runa Godø Sæter

S.M.XL som foruten Astrid selv består av Vibecke Haagensen og Ina Breivik skal dessuten ha juleshow på Arbeideren 16.november og det er det jo ikke lenge til. Så alt i alt går Astrid inn i en hektisk og begivenhetsrik periode nå fremover, akkurat slik som hun liker det i følge seg selv.

Annonse