På lørdag gjestet Lothepus med band Ålesund og Terminalen Byscene igjen. I den forbindelse tok vi en prat mellom lydsjekken og selve konserten og senere backstage i etterkant. Lothepus er godt fornøyd med Terminalen som scene og konsertarena.
Av: Christel R. Håvoll
– Det er en jælkla bra plass å spille på, litt sånn at du føler det litt «heimakoselig» også faktisk. Det er ikke et stivt opplegg med gamle stoler og benker også er det kjempepositivt med ståplasser for det meste. Da blir det et helt annet opplegg og mye mer liv i folk såklart
Det er ikke lenge siden sist Lothe gjestet Terminalen men han forklarer at det da var et helt annet opplegg og konsept. Forrige gang hadde han med seg Polkabjørn og Heine Kleine , mens han denne gangen stilte med sitt eget band.
Lothepus om Ålesund og sunnmøringer
Når jeg ber han beskrive den typiske sunnmøringen så smeller han til med at «dei e jo nokre sjølvgode gnetahove so trur dei eige alt dei ser på sjølvsagt», og flirer godt før han raskt forsikrer om at det bare var en fleip.
-Neida bra folk og idioter finner man overalt, det er begge typer uansett hvor du kommer. Jeg har jo jobbet her i Ålesund selv tidligere, det er mange år siden nå, men jeg var med under tunneljobbinga ut i mot flyplassen og laget til noen ekstra tunneller som går inn der, så jeg har jo jobbet mye med sunnmøringer i min tid.
Kullinariske refleksjoner
Sunnmørsmat kan han også like men mener at det meste av den slags er noe de har i Hordaland også. Ellers liker han husmannskost og fisk spiser han også mye av , i motsetning til «idiotene som går rundt å super i seg kaffe latte og gnafser i seg «sjuhszzi »
Hva med potetball da, har du noe forhold til det Lothepus ?
– Eg ete saudahove og sånt eg da! Potetball, meina du komla da eller? Det har jo vi også det.
Jeg trekker frem klippfisken som råvare og lurer på om bacalo er en rett han liker å spise. Men slike spanske greier faller visst ikke helt i smak, selv om klippfisken i seg selv er god.
-Lutafisk er mer sånne greier som me går for. Fisk er godt det og nå driver vi også å skal lage gode ullklær for fiskere og skikkelige arbeidsfolk. Det blir egne Lothepus varmeklede i rein tolags ull.
Merkevaren Lothepus
Kremmeren i Lothe er sjeldent langt unna. Han er også glad i naturen og liker seg både på vidda og på havet. Han trives på Hardangervidda forteller han, og ute i seilbåten, der han som de fleste som har fulgt han har fått med seg, besøkte både Shetland, Færøyene, Island og Grønland.
Mannen er i seg selv blitt en merkevare og jeg lurer derfor på hvordan akkurat det føles.
– Det er bare kjekt å være med å utvikle produkter man kan stå for. Klær og andre ting som man selv liker. Det er jo både ullgensere, ullundertøy, «labba» og parfyme etterhvert. Også bøker og kondomer da. Men det med dameparfymen er det jo ikke jeg som bestemmer. Det er det Randi, Vendela og dissa kvinnfolka som styra med og er med å velge hva de liker best.
Hverdagen
Apropo kvinnfolk. Jeg vil gjerne vite hvordan en vanlig dag i familien Lothe ser ut og Randi samboereren er først ute her;
-Han ligger som et slakt på sofaen og jeg prøver å ikke kjefte ler hun. Men forteller også at han er en driftig kar som faktisk jobber det meste av døgnet. Lothepus selv utdyper at han driver med jernutvinning og at han blant annet har 5-6 gravmaskiner, et par borerigger, hjullastere og dumpere.
– Uten maskinene hadde jeg ikke giddet noe av dette. Det betyr alt i grunn. Hvis man ikke har anleggsmaskiner og ei gravmaskin i hagen hva skal man leve for da?
Eller som han sier i boken sin: » Det kan ikkje kallast ein heim om det ikkje er plass til ein dumpar i tunet».
