Svinemør er mest brukt på Sunnmøre og de fleste slaktere har sine egne lokale varianter.
Vi har både Vigramør, Fausamør og Longvamør, samt en del andre lokale varianter å velge i til den store dagen.Felles for de alle er at de på sunnmøre brukes både som julemat og ellers i året. Her er den også vanlig gatekjøkkenmat,enten i brød eller med chips og stappe.
Nå før jul er det imidlertid høysesong og de fleste slaktere har storprodukson i desember. De fleste bruker den som tilbehør til pinnekjøtt og ribbe.
Vigramør:
Hos Roald Kjøtt er hele fem personer i sving med og produsere, pakke og kjøre ut mør før jul. Daglig leder Olav Bjørn Roald er fjerde generasjon som driver tradisjonen videre.
Ole Viddal som flytta fra Hjørundfjord til Vigra i 1927 var den første som hadde med seg den legendariske oppskriften. Vigramøren består av løk, krydder, salt, spekk og selvsagt svin. Det brukes verken innmat, andre typer kjøtt, potetmel eller tilsetningsstoffer i produktet kan man lese på nettstedet for Roald Kjøtt.
Vigramøren har for sikkerhetsskyld også sin egen fanklubb på Facebook, nemlig «Vigramørens Venner».
Fausamør:
Vår bedrift produserer svinemør hele året, men det er i tiden før jul at etterspørselen «tar av».
Fausamøren består av svinekjøtt, småflesk /spekk, storfekjøtt, potetmel, salt og krydder. Både røkt og urøkt er vanlig.
Før jul er salget langt større enn innbyggertallet i kommunen skulle tilsi, så møren er nok populær julemat også langt utenfor Langevåg, kan man lese på nettsiden til bedriften.
Longvamør:
Lonvamør ble stiftet 15.09.2010 og produseres på Stette i Skodje kommune.
Vi viderefører vår tradisjonsrike svinemør og tørrmør med de originale oppskriftene fra 1947. Møren har tidligere gått under navn som Odd-møren, Brattvågmør, Longvamør, Krogsæter møren og svinemør fra Brattvåg.
Longvamøren selges nå på ulike matbutikker rundt om på sunnmøre.
Brudevollmør:
Slakteriet Brudevoll blei opprettet i 1916, og har siden den gang virkelig blitt et kjært husholdningsnavn på Søre-Sunnmøre.
I 2011 fikk brudevollmøren også nasjonal oppmerksomhet, da det i pausen på cupfinalen mellom Tromø IL og Hødd ble kuttet til tilskuere som hadde medbragt pølse på stadion.
Legenden sier at selveste Åge Hareide tar turen til Ulsteinvik før jul hvert år for å sikre seg en porsjon til julemiddagen.
Det er mye å velge i som man ser og ikke minst er det blitt veldig populært å lage sin egen julemør også, for de som er litt ekstra flinke med hjemmelaget mat.
Til inspirasjon for de som går med tanker om å prøve seg på sistnevnte gjengir vi her en gammel oppskrift på Vigramør som var gjengitt i Sunnmøre Arbeideravis, (SA), som nå er nedlagt.
Ekte Vigramør:
4 kg svinekjøtt m/ flesk
3 ts salt
2 stk middels til stor løk i båter
4 kryddermål malt pepper
2 kryddermål malt allehånde
2 kryddermål malt nellik
2 kryddermål malt ingefær
Svinekjøtt fra bog, hals eller nakke eller edlere deler med en del flesk, men ikke mer enn en tredjedel, males på grov skive etter at du har skåret det i terninger eller strimler og saltet og krydret det. Males én gang og ikke mer enn to, og så rett i tarmene ved hjelp av pølsehorn. Mal løken med siste gang.
Ha litt salt på hendene når du trer tynne tarmer på hornet. Når kjøtt og flesk begynner å strømme inn i tarmen, holder du litt igjen på hornet slik at tarmene blir passelig stappet. Til slutt klemmer du sammen og binder for. Heng pølsa over et kosteskaft eller lignende, fremdeles med litt salt på fingrene. La den henge på et temperert sted et par dager slik at den setter seg. Nå kan du henge den på et kjølig sted eller fryse den ned.
Slik svinemør holder seg ukokt i fryseren i et helt år eller mer. Det skulle derfor ikke være grunn til å lage små porsjoner, da er det vanskeligere med fordelingen av krydder og løk, og det er jo samme arbeidet.
Artikkelen ble første gang publisert i 2014.
